Lørdag som den skal være

endelig fått opp lyslenka og platene!

kokosbolle hos bakern, ny mummikopp som kom susende i posten, bingolodd og nye sokker

verdens fineste mappe til busskort, hele verden i hånda, litt verden på et bokmerke og verdens fineste
skrivebok med sykkel på som jeg skal skrive oppskrifter i 

Pandabjørn

Endelig har det ordnet seg mere for meg med tanke på slike store ting, jobb. Siden meieriet legges ned trengte jeg ny lærlingeplass. Og jeg ville fortsette i Tine siden Tine er tøft. Og jeg har fått lov å komme til Ålesund. Det er skummelt, å skulle bo på hybel halve tiden, men det var Ålesund jeg helst ville til.

Januar er snart over. Februar er kort og sikkert bedre.
I januar har jeg:

sett på havet

sagt hade til derppapen og jula

endelig hengt opp lyslenke på rommet! hengte opp med teip, men den datt ned... men så brukte jeg kroker

pakket opp noe ganske så fantastisk

vært på Smøla hvor Plystre også er

og så er det så fint på Smøla

tegneserier, måse, snø, juletrelys ute

snø, trær og jul

hus, gira på snø (ikke nå lenger), mocca på jobb, kjøpte masse pokemonkort 

trær, havet, nam mat, enda mere jobbkaffe

Så ble dagen tretti tusen ganger bedre.

Jeg ligger i senga og drikker iskaffe og spiser julebiler og ser på de to siste episodene av det som kanskje er favorittserie nummer én, Vaffelhjarte.

jeg er tregere enn deg.

Her har det vært stort fravær. Det både har, og har ikke, grunner.
Skulle jo ha skrevet ting som dette for ganske lenge siden, men det er greit at det er to uker etter det kanskje naturlige tidspunktet for det.

Jul og nyttår var såklart fantastisk.
Og her er noen av de fantastiske presangene (fint ord er fint) jeg fikk. Jeg må ha vært snill.

min kjære elskede Kurér reiseradio fra 1964. Den er perfekt på alle måter
og akkurat det jeg ønsket meg. Elsker radio.

Og endelig endelig har jeg egen GBC med Donald på!

Mellomnavnet mitt er Slowpoke og nå skal jeg og lese Harry Potter. Og er over halvveis i bok 1.

ja altså, enda flere bøker. 11 bøker til jul er ikke verst. Og så bestilte jeg to til tredje juledag, Vaffelhjarte og Buzz Aldrin

dette er hvor morsom jeg er 

42

Dette er innlegg nummer 42, så det må være dedikert til Coldplay.

Coldplay er livet mitt. Jeg elsker dem. Elsker absolutt alt ved dem og vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem. Ja altså, jeg er en fangirl. Det har jeg ingenting i mot å innrømme. Og nettopp derfor vil jeg holde dette innlegget kort, det går ikke bra om jeg skriver om hvor mye de betyr for meg.

Den største drømmen min er å få se dem. Og det er ikke så lett. Herregud, jeg har vært sint (og er sint). I november var de jo i Norge. Skrev begrunnelse for å vinne billetter, rett etter kom de med at det var aldersgrense 18 år.
Men så skal de jo på turné dette året, England, Tyskland, Sverige og Danmark er jo aktuelt å dra til. Men så er det nok et  "men". Danmark og Sverige er i slutten av august, da har mest sannsynlig min beste- og coldplayervenninne dratt til Japan. Tyskland er i september ellernoe. Så da står det igjen med England, og det er, vel... Midt i eksamenstida.

La oss feire tallet 42 med noen Coldplay-relaterte mytubo-bilder.